Skog og Tre 2012

Skogbrukets viktigste møteplass!!
Meld deg på vis du er innteresert.

Kringkasting av kommunestyre i Gjøvik

I dag starter webtv eller kommunetv opp kringkasting av møtene i Kommunestyret i Gjøvik. Det betyr at vis du vil følge noen enkelte saker eller med på diskusjonen kan du se på denne kanalen. I dag 26 april er det nok skolesaken som vekker mest interesse. 

Skogen har stor plass i Klimameldingen

Onsdag 25.04.2012 la Regjeringen fram den etterlengtede stortingsmeldingen om klimapolitikken. I meldinga fra regjeringen får skogen en viktig plass. Det at flere statsråder står og snakker om skog som en av de viktigste virkemidlene i klimapolitikken er som musikk i for en som jobber med dette. Jeg gratulerer Lars Peder Brekk med hans arbeid med å få skogen inn i på sin rettmessige plass i norsk klimapolitikk.

Det kom fram under framleggelsen av klimameldingen i dag at regjeringen vil opprettholde eller øke karbonlagret i skog gjennom aktiv og bærekraftig skogpolitikk. Dette vil de gjøre gjennom økt plantetetthet, skogplanteforedling og gjennomføre forbud mot hogst av ungskog. Regjeringen vil også legge fram en strategi for økt skogplanting.

Med rådene som er gitt fra FNs klimapanel vil Regjeringen følge ved å føre en aktiv og bærekraftig skogforvaltning. I Klimameldingen presenterer de flere tiltak som skal bidra til dette:

•  Skogarealet skal økes, gjennom tilplanting av skog på nye områder. Det skal samtidig utvikles miljøkriterier for dette. Det er også et mål å redusere avskogingen i Norge  knyttet til omdisponeringer av større skogarealer til for eksempel alpinanlegg og veier. 
•  Karbonlagret i skog skal økes, gjennom en aktiv og bærekraftig skogpolitikk som blant annet inkluderer styrket innsats innen økt plantetetthet, skogplanteforedling og innføring av forbud mot hogst av ungskog, samt styrke skogvernet. 
•  Bidra til økt karbonopptak gjennom gjødsling av den egnede skogen. Også på dette området skal det utvikles miljøkriterier. 
• Utrede en ordning om frivillige miljøtiltak i skog. Blant annet skal muligheten for å lage samarbeidsavtaler med grunneiere om etablering av klimaskoger utredes.
• Bedre incentiver for uttak av råstoff til bioenergi. Det skal legges mer vekt på å ta ut mer hogstavfall som topper og greiner (GROT).
•  Sikre mer beviste valg av klimavennlige konstruksjonsmaterialer i byggesektoren, for eksempel trematerialer som kan gi mindre klimautslipp i en livsløpssammenheng, enn andre tradisjonelle materialer.

Også i OA

Dekan ved matnat

Høyt under taket!!

Det er valg på Dekan på matematisk-naturvitenskaplige fakultet for perioden 1. januar 2013 til 31. januar 2016. Jeg leste i dag at min bror Morten stiller til valg for mulig å bli den nye Dekan sammen medprofessor  Svein Stølen (prodekan) til matematisk-naturvidenskaplige fakultet ved UiO. Da blir jeg som bror veeeeeeldig stolt. På hans blogg Dærnt´s Corner  er det mulig og lese mer om hva Morten står for. Å på Uniform er de intervjuet sammen. Der sier de at sammen vil de lede matnat som høres ut som en morsom natt.




Til dere som vil studere ved matnat kan der begynne ved å lese dette.

Fra ingenting til overalt - en reise i informatikkens historie  

Lykke til bror, dette vinner du!

Våren er kommet til Biri

– de to har et hemmelig språk

Gabriella Centre

Pionervirksomhet for utviklingshemmede i Tanzania - et møte med to små døråpnere (skrevet av Ellen Graff Jensen)

Ellen med en av Gutta

Den mektige Kilimanjaro toppen lyser med sin hvite snøkappe opp over alt i landsbyen Umbwe Onana. Lite annet er hvitt der banantrærne står frodig grønne rundt de små bolighusene høyt til fjells nord i Tanzania. Et foto av to små gutter, prikk like - vekker min interesse. De er språkløse, blir det meg fortalt. De er aggressive, hyperaktive og foreldrene er begge døde av aids. Jeg hører det blir sagt at de er til stor fortvilelse i landsbyen. Det kjennes som et slag i brystet, det hamrer i meg. Der og da bestemmer jeg meg for at disse to guttene skal jeg finne. Jeg er i Norge, de er i Tanzania. De neste ukene setter jeg meg ned en gang om dagen for å tenke på disse tvillingene jeg vet er ett eller annet sted i landsbyen Umbwe Onana. Et sted jeg aldri har vært.

10.1.2011. Jeg kommer over boka «Rondane- Kilimanjaro. Mountains never meet but people do». Leser noen sider og vet at her er jeg hjemme. En e-post til forfatteren, Ilona Drivdal, fører meg til et møte med prosjektet Rondane-Kilimanjaro den 15.1. Jeg forlater møtet med en avtale om å bli med til Tanzania tre uker senere for å se på et opplæringsenter for ungdom - de trenger praktisk hjelp og støtte. Menneskene i denne landsbyen er blant landets aller fattigste. Jeg skal bo hos en bondefamilie i landsbyen. Søndag blir det anledning til å rusle en tur for å se omgivelsene. Ingen vet foreløpig at jeg har tvillingene i tankene. Mot kvelden passerer vi noen bygninger som skiller seg ut fra de svært enkle nabohusene og jeg blir spurt om jeg vil bli med inn for å hilse på.

Der på tunet er det en gruppe voksne. Vi hilser hjertelig. Litt lenger borte leker en klynge med barn. Ut av flokken kommer to små gutter – prikk like – helt rolig, men målrettet gående mot meg. Vel framme tar de bestemt tak på hver sin side, smiler og legger hodene sine mot hvert sitt lår. Langsomt blir jeg klar over at dette er de to guttene. Fullstendig overveldet setter jeg meg ned på huk og de to klatrer opp på hver sin side, legger hodene sine inntil meg og blir myke som to små kattunger. Vi blir sittende slik å vugge en stund inntil jeg kjenner de voksnes spørrende blikk. Jeg reiser meg langsomt.

Så kommer spørsmålene: «What did you do? What happened? Please, tell us» Og jeg forteller.... Det ble guttene selv som fant meg, ikke omvendt. Det blir lovprisning og takksigelser – det hører med. Jeg befinner meg på tunet til landsbyens barnehjem. Mørket faller raskt på og vi går hjem under stjernehimmelen med fullmånen lysende over den hvite toppen av Kilimanjaro. Mektig og uvirkelig, men sant alt sammen.

15. januar 2012 Utgave VII

Neste dag på besøk. Barna er i barnehagen, et skolehus som alle andre skolehus med tavle og gammeldagse skolebenker. Bakerst sitter guttene. Ni år og alt for gamle til å være der, men hvor ellers skal de være? Vi synger for hverandre barnegruppa og jeg. Snart er det pause. Alle tar opp koppene sine. Det er grøtutdeling. Jeg setter meg på trappen til det lille huset som skygger for både sola og den hvite Kilimanjaro-toppen. Guttene har jeg ikke hatt kontakt med enda. Så snart de har grøt i koppene sine kommer de og inntar med den største selvfølgelighet sine plasser på mitt fang. Forunderlig nok stiller de andre barna seg i ring rundt. Ingen av dem gjør guttene rangen stridig.
 De spiser og hviler seg mykt inntil meg. De vil vugge og hvile og kose. Opplagt lengter de etter den nærheten de mistet da mor og far døde og de ble overlatt til bestemor som allerede var hardt prøvet. Med ett lener den ene tvillingen seg bakover, ser på meg og sier klokkerent KILIMANJARO. Vi ler sammen og han tar på mitt hvite hår. Han vet at toppen av fjellet er hvitt. Det er også toppen av dette nye mennesket de har funnet. Vi ler mer sammen før han med ett tar opp sin lille neve og sier one or tommel, two for pekefinger, han strever med three for langemann, men fortsetter helt til alle ti fingrene har fått sitt navn. Om og om igjen. Dette har han sett de andre gjøre, men aldri gjort eller sagt selv. Lenge har jeg tenkt, mon tro om ikke språket deres forsvant med mor og far. I meg vokser det fram en glede – denne gutten er ikke så skadet som vi kunne frykte. Kanskje er det slik med broren også – de to har et hemmelig språk. Skal se om vi ikke kan få lokket det egentlige språket fram.

Esther sammen med tvillingene - Dotto & Kurwa    

Tilbake i Norge kunne disse to guttene ikke bli glemt. I et land der det ikke finnes rettigheter for psykisk utviklingshemmede, har de ingen plass i skolesystemet og det finnes heller ingen organisert omsorg. Er de lavt fungerende eller aktive, settes de i bånd eller gjemmes unna slik vi i vårt samfunn også gjorde tre generasjoner tilbake. Disse guttene kan bo på barnehjemmet en stund til, snart vil de være for gamle til det. Ingen skole, ingen adekvat opplæring og behandling. Hva skulle jeg gjøre? Det ble samtaler og e-mails med barnehjemsbestyreren. Jeg lovet støtte fra meg selv og venner. Hun lovet å lete etter ei jente som kunne ta seg ekstra av dem. Lang og strevsom historie, kort fortalt - det resulterte i både funnet av den unge Esther og eventyrlig nok et nyopprettet senter for diagnostisering og rehabilitering. En kjempeinnsats fra barnehjems bestyrerens side. Hun er svært knyttet til disse guttene. Vi har vært 7 om å lønne Esther og støtte et diagnostiseringsopphold for dem på Gabriella Children Rehabilitation Centre i utkanten av byen Moshi i Tanzania. Programmet er fullført og en plan er lagt for dem framover. 


Der nede sitter nå en hel familie i under over at det finnes et slikt sted der deres gutter kan få hjelp. Det er på ingen måte noen selvfølge for dem – heller ikke at det finnes mennesker langt der nord som vil engasjere seg i deres to utviklingshemmede barn. En svært beveget tante var med meg til Gabriella senteret i slutten av oktober for skrive kontrakt på vegne av familien. De har ingen økonomisk mulighet til å klare dette selv. Jeg har lovet full støtte – nå er jeg på leting etter flere som kan tenke seg å bidra til denne utviklingen for de to utviklingshemmede tvillingene.

Det er stort at guttene skulle finne meg. Enda større er det at disse to guttene viser seg å være døråpnere til en mulig støtte fra Norge for en pionerinnsats for psykisk utviklingshemmede i et land der det sårt trengs pionerer med innsatsevne. Her er alle muligheter tilstede for en faglig basert og solid virksomhet startet av Tanzanianere med private, hardt til strevde midler.


av Ellen Graff Jenssen - ellengj@online.no - +47 416 58 911    


Jeg har sette dette arbeidet som gjøres i  landsbyen Umbwe Onana. Det er inspirerende og meningsfylt. Hvis du er interesert i å høre mer om dette og det arbeidet som Ellen gjør bør du ta kontakt med henne på mail eller lette av røret og ringe.

Bygging av septiktank

Her er en film fra byggingen av septiktanken ved sentret for vegetativ formering i Bahir Dar Etiopia

Lørdag i planteskolen i Bahir Dar

Fredag kveld og lyden av Bahir Dar

Alemeye Sora

Ferdig med arbeidsdagen og klokka nærmer seg 23.00 fredag kveld. Lyden av Etiopia begynner og dirre i veggene. Etter en bra middag på Dib Mmbassa bærer det ut for å høre på Etiopisk "poppmusikk", den er ikke som hjemme. Mye rytme og lyd å ganske annerledes, men artistene er like berømte i Etiopia som Kaizers Orchestra er i Norge. De heter Alemeye Sora og spiller i kveld på Cheehehoo Ceentral Restaurant i Bahir Dar. Det er gratis å komme inn. Men ølen er dyr, ikke som hjemme i Norge men for de lokale er det dyrt ca.7 kr  det er dobbel pris som vanlig for 0,5l.  Folk er glade å i lokalet spretter de opp og danser, alle er i ekstase og de drømmer seg bort fra en slitsom hverdag.  Det ser ut til at de koser seg med musikken. På første rad sitter et eldre ektepar fra Europa, jeg hvet ikke hvor er fra, men de får spesiell oppmerksomhet fra musikerne i et øyeblikk og føler seg velkommen, det ser ut som de koser seg.  Jeg sitter bakerst ved baren og snakker med eieren av stedet Yared  som er fornøyd, lokalet er fult og butikken går bra i kveld. For meg bærer snart i seng. I morgen er det atter en arbeidsdag her i Etiopia.

Dramatikken på Kvarvet på Sør-Fron

Slik henger Elgene på Kommunehuset på Sør Fron.

 Her tidligere denne uka da jeg var på skogbrukets regionsamling i Gudbrandsdalen oppdaget jeg dramatikensom hadde foregått på Kvarvet i Sør Fron september 2000. To voksne elgokse måler krefter og slåsser om kuas gunst. Denne slåsskampen viste seg og ende i en tragedie for dem begge. Gevirene til disse to kamphanene hadde hektet seg sammen. Tragedien var uunngåelig  ogdet var ikke mulig for disse to kjempene å skilles, den ene elgen hadde brekt nakken og den andre hadde antagelig død av utmattelse. Begge to ble funnet døde på dyrkningsfeltet til Bersvein Bjørke.

Slik ble de funnet.